Simen Mørdre

Hei

Så er jobben gjort. Beklager å ikke ha sendt dere noe før, men det har vært litt komplikasjoner. 8.850 meter krevende fjell er besteget, og jeg kan nesten ikke fatte det.

Bildet viser Acta-vimpelen på toppen. Bildet ble tatt cirka 04.00 -04.15 den 16. mai.

Jeg/vi var de første nordmennene på toppen i år!

Vi startet tidlig og som du ser var det fremdeles mørkt da vi kom frem. Det betyr at all klatringen foregikk i mørket.

Det gjorde det mer vanskelig selv om vi hadde hodelykter. Vi startet kl. 21.00 dagen før. I tillegg fikk vi mye snø, noe gjorde det svært krevende å brøyte vei.

Det er første gangen at en diabetiker som meg har besteget den slitsomme nordsiden av fjellet, og dette er nok hovedgrunnen til at jeg ble så sliten. Noe skjedde på slutten der som gjorde at jeg brukte for mye krefter. Har aldri vært så tom og så nede i kjelleren. Føler meg bedre nå.

Actas flagg flagrer nå i vinden på Mount Everest.

 

LES OGSÅ:

Snart begynner toppturen
Venter på været
Overnattet på 7500 moh
I fin form på 7000 meter
Avansert på 6400 moh
Blir testet til topps
Høydesyk i Himalaya
På vei til basecamp
Direkte fra Himalaya

Nå er vi tilbake i Advanced Base Camp på 6.400 meter over havet og venter på godt vær.

Akkurat nå raser det sterk vind i høyden. I tillegg er det snøfall på over 1 fot så det er vanskelig å prøve på noe.

Toppen før 17. mai
Slik det ser ut, går vi opp til Leir 1 på 7.000 meter 12. eller 13.mai. Deretter går ferden videre til leir 2 på 7.800 m, leir 3 på 8.300 meter og et sannsynlig toppforsøk 16.mai.

Alt står bra til. Helsa har vært god og akklimatiseringen går etter planen. Mange sliter og kommer kanskje aldri opp. Verden er urettferdig der noen klarer seg bra, mens andre hele tiden må bakke.

Savner hverdagen
Vi er liten og kompakt gruppe som jeg tror skal klare seg bra der oppe.

I mellomtiden er det mye venting, og da er det ikke fritt for at tankene av og til går hjemover. Det er egentlig ok at man virkelig savner hverdagen noen ganger.

Etter å ha overnattet på 7500 meter er det lett å være her nede på Base Camp. Nå kan vi jogge rundt uten problemer. Min gruppe er spredd utover fjellet. De som ble høydesyke i begynnelsen av turen prøver nå å gå opp til Advanced Base Camp - og lenger opp - for å venne seg til høyden, slik vi har gjort.

Men nå er været dårligere, og det har snødd en del.

Må amputere
En franskmann og jeg sitter pakket og klare med blodet fullt av oksygen. Vi venter på at været skal bli bra nok til å starte oppstigningen til toppen. Værvarselet får vi fra Sveits.



Det er kalt på toppen. Cirka 30 minusgrader. Det kom nylig et par kazakhstanere ned fra toppen med stygge forfrysninger. De må trolig amputere.

Hemmlighetskremmeri
I går spiste vi lunsj hos den store kinesiske gruppen som skal opp med den olympiske ilden. De er veldig hemmelighetsfulle.

De sier de venter på en dato for når de kan gå opp. Datoen bestemmer den kinesiske regjeringen. Hvilken dato, og hvorfor nettopp den datoen velges, ville de ikke si noe om.

Men det er jo galskap.

Det er først og fremst været som bør avgjøre når man skal gå opp.

Her oppe går det fint og etter planen for oss. Vi kom ned fra overnatting på 7.500 m i går kveld.

Ikke denne karen!
Alt har gått bra ,selv om vi merker den tynne luften. Mange sliter og må gå ned for å hvile. Ikke denne karen!

Nå skal vi gå ned til Base Camp og hvile i fire-fem dager. Etter dette er vi i prinsippet klare til å bestige Mount Everest.

Toppforsøk
Været er for tiden ikke så bra, men det skal se bedre ut etter 10. mai. Regner med at vi gjør oss klar til et toppforsøk mellom 10 - 20. mai, litt avhengig av været.

Hadde vært moro å heve ACTA-flagget på toppen av dette 8.850 meter høye monsteret. Fjellet er kjempestort!

LES OGSÅ:

I fin form på 7000 meter
Avansert på 6400 moh
Blir testet til topps
Høydesyk i Himalaya
På vei til basecamp
Direkte fra Himalaya