Beskytt forbrukeren

Av Simen Mørdre - 09.jan.2007 @ 12:56 - Kommentér
Markedsøkonomiens regler må først og fremst tjene forbrukerne. Det er dessverre ikke alltid tilfellet.

Drevne politikere vet at de kan skape seg et navn ved å tale forbrukernes sak. Forbrukerbeskyttelse er derfor blitt et vekstområde innen politikken. Men noen ganger kan overivrige politikere gå litt for langt, til forbrukernes fortvilelse.  


Når den berømte fjellklatreren Reinhold Messner fra Sør-Tyrol drar på ekspedisjon tar han alltid med Viba fruktenergipakker. I sin tid ble Vibas fruktenergi utviklet for toppidrettsutøvere i det tidligere DDR, ifølge det tyske magasinet Wirtschafts Woche. Neste gang Messner drar på tur må han klare seg uten Viba-pakkene. EUs forbrukerbeskyttere har sørget for at Viba må slutte med dette produktet ettersom det inneholder for mye sukker. At det er sunt fruktsukker det handler om får ikke hjelpe.

 

Sånn kan det gå når pr-kåte politikere og byråkrater skal beskytte forbrukerne. I mange tilfeller skades den som skal beskyttes, forbrukeren, gjennom unødvendig dyre produkter, lavere kvalitet og begrenset utvalg.

Mange ganger kan det være bedre å stole på folks sunne fornuft, og at konkurranse mellom tilbyderne sørger for at produktene vi tilbys er trygge og gode. I stedet for å tvinge strenge og firkantede regler på kunder og produsenter.  


Regulert bankkrise
Av alle næringer er finanssektoren den strengest og mest regulerte. Begrunnelsen er at en effektiv finanssektor er nødvendig for at alle andre sektorer i økonomien skal fungere effektivt. Dersom folk mister tilliten til finanssektoren, får det store negative konsekvenser for landets økonomi.

 

Rundt 1990 opplevde vi en nær kollaps i det norske banksystemet, på tross av at bankvesenet var meget strengt regulert, også den gang. Redningstiltakene som ble iverksatt etter bankkrisen resulterte blant annet i at staten ble en dominerende eier i de tre største forretningsbankene - DnB, Kredittkassen og Fokus Bank. Krise opplevde også svenske, amerikanske og andre lands banker på den tiden. Disse landene hadde også en strengt regulert banksektor.

 

Lærdommen av bankkrisene kunne være at mange og strenge regler ikke nødvendigvis borger for høy kvalitet på regelverket. Det er ingen garanti for at regelverket løser de oppgavene det er satt til å løse.

 

Regelløse veier
Det finnes de som går så langt som å stille spørsmålet om vi overhodet behøver alle disse reglene. Kan vi ikke bare overlate til bankene og forsikringsselskapene å regulere seg selv, spør representanter fra tenketanken Cato Institute.

 

Noen våger faktisk å ta skrittet helt ut. Dagbladet hadde 21. november en interessant sak som avisen hadde sakset fra tyske Der Spiegel. Flere europeiske byer er nå med på et EU-prosjekt der trafikkregler og -skilt fjernes fra gatene. Drømmen er gater uten påbud og forbud, der bilister og fotgjengere omgås fritt. «Vennlige tegn, nikk med hodet og øyekontakt skal erstatte forbud, påbud og skilt», skriver Dagbladet/Der Spiegel.

 

Menneskenes evne til å ta ansvar forsvinner når vi må følge regler og påbud, mener nederlenderen Hans Mondermann som står bak prosjektet. I Tyskland må man forholde seg til 648 gyldige trafikkskilt. 20 millioner skilt er spredt rundt i tyske gater og veier. «Utrygt er trygt» heter det i kampanjen, som allerede er innført i byene Bohmte i Tyskland med 13.500 innbyggere og Drachten i Nederland med 45.000 mennesker. Bilene kjører på brostein, syklister gjør signal med armene når de skal svinge og bilister gjør tegn med hender, nikker og vinker for å vise medtrafikantene hvordan de skal kjøre. De har bare to regler: «vikeplikt for høyre» og «står du i veien for noen, blir du tauet bort». Men fungerer det? Ifølge Der Spiegel er det en suksess, og antallet ulykker har visstnok sunket dramatisk.

 

Det akademiske begrepet moralsk risiko beskriver sjansen for at vi mennesker endrer atferd når noen – eksempelvis staten – sier den overtar ansvaret når vi selv ikke er aktsomme i våre handlinger. Vi mennesker er – heldigvis – tilpasningsdyktige vesener. Hvorfor skal vi kaste bort tid på å samle informasjon om hvilke finansinstitusjoner som er gode, evaluere denne informasjonen og så videre, når staten likevel tar regningen for våre tabber?

 

Kost-nytte
Jeg sier ikke at alle reguleringer i finansmarkedene bør fjernes, selv om det absolutt er mulig å se for seg velfungerende finansmarkeder frie for regulering fra myndighetenes side. Det kan være en nyttig filosofisk betraktning, som vi kan ha i bakhodet når vi diskuterer reguleringer. Reguleringer av finanssektoren er nok kommet for å bli, og det blir trolig enda flere reguleringer å forholde seg til i fremtiden.

 

I disse dager arbeider Kredittilsynet og Finansdepartementet med nye regler for investeringsrådgivningsbransjen. Mange av de nye reglene er initiert gjennom EUs arbeid med å innføre det såkalte MiFID-direktivet (Markets in Financial Investments Directive), som blant annet skal regulere investeringsrådgivningstjenestene. Det er viktig at politikere og myndigheter med regulerings- og kontrollfunksjoner ikke blir for ivrige i sin streben etter å sikre forbrukerne.

 

Reguleringer er ikke uten kostnader. Når man innfører – eller skjerper – regelverk fører det til økte kostnader, som forbrukeren må betale. Derfor er det en fordel om nytten av nye reguleringer mer enn dekker disse kostnadene. Nytten består i at regulering og tilsyn bidrar til at forbrukeren får korrekt og tilstrekkelig informasjon, slik at man forstår risikoen ved de valg man tar.

 

Strengere regler - mindre konkurranse
Nytten består i at regulering og tilsyn bidrar til at forbrukeren får korrekt og tilstrekkelig informasjon, slik at man forstår risikoen ved de valg man tar.


Men det er ikke nødvendigvis slik at et prospekt på over 120 sider bidrar til å øke forståelsen for hvilken risiko man inngår ved valg av investeringsprodukt.


Strengere regler fører til mindre konkurranse i vår bransje. Men det er slett ikke sikkert forbrukeren – i dette tilfellet den jevne sparer – tjener på det.


Første innlegg

Av Simen Mørdre - 05.jan.2007 @ 15:46 - Kommentér

Velkommen til min blogg!


Simen Mørdre

Simen Mørdre er administrerende direktør i Acta Holding. Han er født i 1965, og er siviløkonom fra Handelshøyskolen BI, der han ble uteksaminert i 1989. Han startet sin karriere i Orklas Merkevaredivisjon hvor han først arbeidet som Brand Manager i Helly Hansen, deretter som markedssjef i Stabburet og til slutt som markedsdirektør i Bakers. Han har også fått faglig påfyll på Orklas merkevareskole. Etter dette arbeidet han som markedsdirektør i Skeidar i to år før han ble tilsatt som sjef for DnB og Postbanken på Østlandet. I DnB fikk han siden ansvar for divisjonen som har ansvar for de velstående kundene. Det siste året før Mørdre kom til Acta arbeidet han som Partner i konsulentselskapet Korn/Ferry International.

januar 2007
ma ti on to fr
1 2 3 4
5
6 7
8
9
10 11 12 13 14
15 16 17 18 19 20 21
22 23 24 25 26 27 28
29 30 31        
             
hits