Kjemper for boligdrømmen

Av Simen Mørdre - 18.sep.2007 @ 15:21

Da vi gikk inn i sommerferien var det knapt noen utenfor det amerikanske obligasjonsmarkedet som visste hva begrepet «subprime» betydde. I høst har subprime vært på de flestes lepper.

 

For mange amerikanere forsvinner nå drømmen om et eget hus. De klarer ikke lenger å betjene avdragene på sine huslån. De er i en situasjon hvor de trolig må flytte ut av det altfor kostbare huset og inn i en sosialbolig.


Kanskje så mange som en million amerikanere kjemper nå om å få beholde huset de har kjøpt. I kjølvannet av de personlige tragediene, med økt gjeld og manglende betalingsevne, har det oppstått en økonomisk nedgangstrend som truer med å dra med seg hele verdensøkonomien. Det er fordi amerikanske hypotekbanker og regionsbanker ikke bare har gitt altfor store lån til låntagere med liten betalingsevne, men disse lånene er så blitt pakket inn og solgt videre i kapitalmarkedet til banker og forsikringsselskaper i Europa og i Asia.

Ettersom utlendingene ikke forsto hvem de amerikanske bankene hadde gitt lånene til forventet de seg høy avkastning. Nå viser det seg at risikoen forbundet med de amerikanske subprime-lånene er mye større enn de fleste trodde bare for noen måneder siden.


Ser etter konkurskandidater
I en globalisert verden tar det ikke lang tid fra en krise utløses på andre siden av Atlanterhavet til den slår inn over det europeiske kapitalmarkedet. Nå sitter kredittekspertene i bankene og lurer på hvem av motpartene som har for mange amerikanske risikolån i bøkene sine, og dermed er konkurskandidater. Tilliten er borte, og angsten rir finansmarkedene.


Konsekvensene er forferdelige. Ettersom bankene nå frykter risiko, vegrer de seg for å yte lån til privatpersoner og selskaper. Derfor blir det dyrere for foretak å hente friske penger til nye investeringer i produkter, fabrikker og arbeidsplasser. For privatpersoner blir lån til hus, biler og andre konsumgoder dyrere. Dermed står vi i fare for at investeringer og konsum faller, noe som betyr at den økonomiske veksten får seg en knekk. Det som begynte som et huslånsproblem i regnskapene til amerikanske regionalbanker kan ende opp med dra med seg hele verdensøkonomien ned.


Børsene faller
De siste månedene har vi daglig blitt møtt med meldinger om børser som faller kraftig, for så å stige nesten like mye neste dag. Vi hører at sentralbankene pumper likviditet inn i banker med store problemlån, og toneangivende sentralbanker har enten senket rentene, eller ikke satt opp rentene, slik markedet trodde for kort tid siden. Noen eksperter mener situasjonen ikke er så dramatisk, og anbefaler å ha is i magen, mens andre forståsegpåere tror dette bare er begynnelsen på en lang og fæl nedtur. Hvor det ender er det nok ingen som vet, som vanlig.


Egg og investeringer

Men når vi plasserer sparepengene inn i kapitalmarkedene må vi huske på at det lureste er å spre pengene i mange investeringsalternativer. På finansspråket heter det diversifisering. En metafor som ofte brukes i denne sammenhengen er at man skal unngå å plassere alle eggene i én kurv. Eggene ligger tryggere i mange kurver. Hva har investeringer og egg til felles? Stikkordet er risiko. Med eggene er det enkelt: Man ønsker å unngå knuste egg. Med investeringer er risikoen knyttet til usikkerheten for hvilken avkastning man oppnår i en gitt periode. Avkastningen svinger. Den kan svinge mye i en aktivaklasse og lite i et annet aktiva, og allikevel kan avkastningen i perioden være identisk for de to. Videre kan den ene investeringen stige i verdi mens den andre faller i en gitt periode. Da er de ikke korrelerte. For å redusere risikoen prøver man å finne aktivaklasser som beveger seg i motsatt retning: de danser i utakt. Da oppnår man at den samlede investeringsporteføljen svinger mindre, og dermed har lavere risiko. Noen investeringer er rentefølsomme, andre er mer råvareprisfølsomme og så videre.

Populære aksjefond
Aksjefond er blitt en populær spareform de siste 20 årene fordi de gir ikke-proffe sparere muligheten til å være i aksjemarkedet med mye lavere risiko enn om de skulle være direkte investert i et fåtall selskaper. Gjennom aksjefond er spareren bedre diversifisert. De siste årene er i tillegg flere alternative investeringsformer blitt introdusert for vanlige sparere. Dette er investeringer som tidligere var forbeholdt de rikeste, eller for institusjonelle investorer med avanserte strategier for å plassere midlene. De nye alternativene er investeringer i eiendomsfond, private equity, hedgefond, shipping, og det siste i rekken er infrastrukturfond. Slike alternative og avanserte investeringer har vokst i popularitet hos den jevne sparer de senere årene. Det har bidratt til at flere sparere nå nyter godt av en mye bedre spredning av risikoen i sine porteføljer, og det gjør de bedre rustet til å møte de rufsete finansmarkedene vi nå er inne i.


Kommentarer:
Postet av: Elisabeth Andersen

Hei
Kan dere ikke skrive litt mer om tips til førstegangsetablerere? Jeg er på dette stedet i mitt liv, og har problemer med å komme inn på markedet. Jeg har samboer, men vi får ikke mye i lån. Jeg jobber som vikar, og har falt helt utenom lønnstigning. Jeg er underbetalt! Ønsker meg en fast jobb, og en bolig hvor jeg kan komme meg videre i livet. Og derfor er det spesielt viktig for meg å få gode råd med på veien.
Det skulle absolutt vært et bedre tilbud for ungdom (jeg er 28 år, egentlig voksen!) som er i etableringsfasen. Fikk svar fra kommunen at vi får et bedre lån, 20% av kjøpssummen , ikke mer fordi vi tjener for bra..?!?! Hvor er sammenhengen her? Vi kommer jo IKKE inn på boligmarkedet, og jeg er ikke villig til å kjøpe en rønne med et dårlig bad og kjøkken! Og vi er liksom verdens rikeste land??? Ja, de har det godt de som har foreldre som er rike. Det har desverre ikke jeg.
Jeg er en vanlig jente som er sammen med en tysker. Jeg har prioritert å reise mye i livet mitt, lært meg språk og fått gode livserfaringer. Og fordi jeg ikke traff "drømmeprinsen" i rett tid, da boligprisene var bedre, sliter vi nå. Om jeg bare kunne skrudd tilbake tiden....
Hilsen en som drømmer om bedre tider....

18.sep.2007 @ 16:02
Postet av: Baffled...

"Fikk svar fra kommunen at vi får et bedre lån..."
Hvorfor spør du staten om lån? Prøv en bank..
Fast jobb for dere begge er nok nødvendig for å få et solid lån i disse usikre tider, så på tide å dra opp ermene og skvette ut av vikartilværelsen. Du får ikke fast jobb ved å ønske deg det..

18.sep.2007 @ 17:03
Postet av: S

" Jeg har prioritert å reise mye i livet mitt, lært meg språk og fått gode livserfaringer."
Dette koster naturligvis, eller synes du staten skal betale for at du har tatt "ferie" i 10 år etter videregående ?

19.sep.2007 @ 13:09
Postet av: Johnny

"Åååh, jeg får det ikke akkurat som jeg vil i livet, kan ikke Staten komme å redde meg!" Du ber om et godt råd; handlinger har konsekvenser. Sett deg på skolebenken og få deg en fast jobb. I mellomtiden kan du jo trøste deg med at du har "lært deg språk og fått gode livserfaringer".

19.sep.2007 @ 16:57
Postet av: Arne H.

At du ikke får lån får du ta som enda en livserfaring. Dersom man prioriterer å reise i stedet for å jobbe må man tåle at økonomien blir deretter.

19.sep.2007 @ 17:38
Postet av: konstruktiv

Hvor er de konstruktive forslagene??? Det er visst mange kyniske og kanskje misunnelige små mennesker der ute. Mitt beste tips til deg er og ta tiden til hjelp og ikke la stadige økninger i boligprisene stresse deg opp. Priser som en periode stiger vil før eller siden roes ned og deretter også synke. Ikke lån mer enn hva dere kan betjene kombinert med en fortsatt god livskvalitet, en skal ha råd til og kose seg med et restaurantbesøk og lignende uten at dette skal planlegges over et alt for stramt budsjett. Inntekt * 2,5 er den gamle "gode" regelsen som du ikke bør strekke særlig mye lenger enn dette. Dersom du får fast jobb kan du låne 3 ganger hvis utsiktene for god lønnsutvikling da viser seg (les: stilling i det private).
Jeg var selv 27 før jeg kom meg i fast jobb første gang. Jeg hadde da reist en hel masse. I dag 5 år etterpå tjener jeg 530 000,- + bonus. Min belåning sammen med min kone er 1,5 ganger inntekt og snart kan vi flyttet til noe større. Husk, dersom du kjøper din første leilighet over evne, vil muligheten til og flytte til noe større på et senere tidspunkt kunne bli sørgelig begrenset som følge av at du vil sakke akterut med hensyn på nedbetaling av lånet. Din egenkapital vil vokse marginalt som en konsekvens av marginal prisutvikling i boligmarkedet kombinert med for lite nedbetaling av lån som igjen er en konsekvens av for høye rentekostnader.
Lykke til!
Om 5 til 10 år vil garantert din privatøkonomi og boligsituasjon ser betydelig lysere ut. La tiden jobbe for deg!

20.sep.2007 @ 20:44
Postet av: Arne

Til Elisabeth.
I dag tilbyr mange av banken her til lands 100 % finansiering av første bolig - såkalt førstehjemslån. Sjekk Fokus, Sparebank1, DnBNOR m.fl. for dette produktet. Du belåner hele kjøpesummen og kan til og med toppfinansiere en eventuell dokumentavgift. Velg ett avdragsfritt lån om utgiftene blir for store med både renter og avdrag. Husk - avdrag betaler du til deg selv og så lenge boligverdiene stiger vil du fremdeles få med deg verdistigningen. Når du betaler ned boligen oppnår du tre ting, en bedre gjeldsgrad, tryggere økonomi og avkastning på lånerenten. Ergo er det i tider med boligprisstigning og lave renter mer lønnsomt med sparing i produkter ment for å gi vesentlig høyere avkastning enn 5-6% per år. Spareavtale i fond er ett forslag.
Gjør følgende:
1. Oppsøk bank som tilbyr 1. hjemslån. Selv har jeg benyttet DnBNOR, Fokus og Sparebank1 gjennom årenes løp, og alle leverer.
2. Få beregnet hva de kan gi deg av lån. Dette er typisk en beregning av din likviditetssituasjon opp mot mulig rentestigning og månedlige utgifter (SIFO modellen).
3. Vurder å kjøp bolig med leieinntekt da dette er en netto inntekt som gjør at du kan finansiere en større bolig som dere kanskje kan vokse i når leieinntekten ikke lengre er nødvendig.
AM

28.sep.2007 @ 20:57
Postet av: Arne

https://www.dnbnor.no/person/lan/forstehjemslan/
sjekk ut denne for mer info

28.sep.2007 @ 21:01
Postet av: jan

Hvis du har vært mye ute å reist og kan fler språk
kan en eksport assisten stilling sikkert være mulig å få seg. Selv uten mye utdanning.
Gjør man en god jobb så kan man være heldig å få finansiert ekstra utdannelse også.

03.okt.2007 @ 10:00

Skriv en ny kommentar:

Navn:
Husk meg ?

E-post:


URL:


Kommentar:


Trackback
Trackback-URL for dette innlegget:
http://app.nettblogg.no/trackback/ping/5529611

Simen Mørdre

Simen Mørdre er administrerende direktør i Acta Holding. Han er født i 1965, og er siviløkonom fra Handelshøyskolen BI, der han ble uteksaminert i 1989. Han startet sin karriere i Orklas Merkevaredivisjon hvor han først arbeidet som Brand Manager i Helly Hansen, deretter som markedssjef i Stabburet og til slutt som markedsdirektør i Bakers. Han har også fått faglig påfyll på Orklas merkevareskole. Etter dette arbeidet han som markedsdirektør i Skeidar i to år før han ble tilsatt som sjef for DnB og Postbanken på Østlandet. I DnB fikk han siden ansvar for divisjonen som har ansvar for de velstående kundene. Det siste året før Mørdre kom til Acta arbeidet han som Partner i konsulentselskapet Korn/Ferry International.

hits