Spar i vei, vann og fengsler

Av Simen Mørdre - 13.feb.2008 @ 11:15 - Kommentér
Selv om champagnen blir liggende i kjøleskapet en tid fremover, vil vi drikke like mye vann i 2008. Investeringer i infrastruktur er lurt når børsen svinger. 

Det har så langt vært et turbulent 2008 for Oslo børs. Råtne amerikanske boliglån har ført til gigantiske tap for amerikanske banker. Krisen i de amerikanske finansmarkedene får de fleste børsene til å skjelve.  

Dette har påvirket kjøpelysten hos amerikanere og gjort norske fondssparere nervøse. Men amerikanere, som nordmenn, vil fortsette å dusje, bli fengslet, gå på skole og kjøre bil med samme hyppighet som før urolighetene startet.

I november anbefalte vi våre kunder å redusere risikoen i spareporteføljene. Diversifisering av sparepenger mellom ulike investeringsalternativ senker risiko.  

En annen mulighet er å spare i investeringsalternativ som i mindre grad forholder seg til svingningene på børsen.

Infrastruktur er systemer og strukturer som er nødvendige for at moderne samfunn skal fungere. Veier, havner og flyplasser, vannforsyning, telekommunikasjon, skoler og sykehus er eksempler på infrastruktur norske sparere kan investere i.

Stort kapitalbehov
Organisasjonen for økonomisk samarbeid og utvikling (OECD) har nylig publisert en rapport om behovet for infrastrukturinvesteringer på global basis de nærmeste 20 årene. Ifølge OECD er behovene større og langt mer komplekse nå enn tidligere.

I rapporten advares det mot en utvikling i retning av uholdbart store underskudd på offentlige budsjetter, hvis ikke politikerne velger å samarbeide med private investorer for å sikre en økonomisk og sosial god samfunnsutvikling.

I klartekst betyr dette at private investorer i økende grad vil få mulighet til å investere i infrastrukturprosjekter.

Trenger oppgradering
Behovet for oppgraderinger og utskiftinger av infrastruktur vil kreve store investeringer i vestlige land de nærmeste årene. Frem mot 2030 vil også øvrige offentlige utgifter øke i takt med at befolkningen blir eldre.  Myndighetene bør derfor samarbeide med private investorer for å understøtte langsiktige mål og sikre sosial og økonomisk samfunnsutvikling, mener OECD. 

Det har skjedd en gradvis utvikling i retning av økt privat eierskap til infrastruktur de siste årene. Australia, Storbritannia og USA leder an; Europa er ventet å følge etter. Det er ikke så mange årene siden telefonselskaper ble eid og drevet i statlig regi, mens det nå er en selvfølge med privat eierskap og konkurranse mellom flere aktører i markedet for fastlinje og mobiltelefoni.

Myndighetenes dilemma
Vi lever lenger nå enn før. Dette øker det offentliges utgifter til pensjoner og omsorg. Samtidig blir antallet yrkesaktive redusert, sett i forhold til den totale befolkningen. Med færre arbeidstakere og flere trygdemottakere vil forholdet mellom skatteinntekter og trygdeutgifter resultere i en svekket balanse på offentlige budsjetter.

For private investorer åpner dette for muligheten til å investere i prosjekter med en stabilt økende etterspørsel og en langsiktig god avkastning. Ettersom de årlige vedlikeholdsinvesteringene på infrastrukturprosjekter ofte er beskjedne, vil denne typen investeringer også innebære en mulighet til å gi årlige utbetalinger til investorene. Det er høyst sannsynlig at investeringer i infrastruktur kommer til å øke i omfang de nærmeste tiårene, og at dette vil føre til redusert press på offentlige budsjetter og samtidig være en kilde til attraktiv avkastning på privat kapital. 


Bedre råd til sparere

Av Simen Mørdre - 02.nov.2007 @ 13:52 - Kommentér
Fra 1. november får norske sparekunder bedre råd.

Et nytt regelverk stiller strengere krav til rådgiving om sparing. Dette styrker nordmenns rettigheter når sparepengene skal yngle.

Det har lenge vært jobbet for å ha like regler for investeringstjenester i det europeiske markedet. Resultatet er investeringstjenestedirektivet MiFID (Markets in Financial Instruments Directive) som fra i morgen stiller strengere krav til oss som tilbyr investeringsrådgiving til norske sparere.

Vi i bransjen ønsker velkommen en bedre kvalitetssikring av rådgivningen med visshet om at dette kommer kundene til gode.

Råd dokumenteres
Som leder for et firma som driver kapitalforvalting har jeg ansvar for at våre ledere og rådgivere innehar nødvendig kompetanse. Denne kompetansen sikres gjennom intern opplæring og testing. Acta Kapitalforvatning tar dette på alvor, og har i flere år frivillig sertifisert egne rådgivere gjennom Spama, som er et uavhengig kompetansesenter for finanssektoren. Sertifiseringsordningen i Norge er bygget på erfaringene vi har gjort i vår svenske virksomhet, hvor sertifisering av rådgivere lenge har vært et krav.

Nå skjerpes kravene til forsvarlig rådgivning for hele bransjen. Rådgivingen skal bli enda bedre tilpasset kundenes individuelle behov. Behovene blir nøye kartlagt gjennom innhenting av all nødvendig informasjon om kundene. Hva er forventet avkastning, hvordan er kundens økonomiske situasjon og hvor stor er risikoviljen?

Det nye direktivet betyr et enda skarpere fokus på hvordan selve rådgivningssamtalen gjennomføres, at rådene dokumenteres og at de kan etterprøves. Dette krever kompetente rådgivere. Slik sikres bedre råd og fornøyde kunder.

«Kjenn din kunde»
De nye retningslinjene gir finansinstitusjoner like føringer for hvordan vi innhenter informasjon om kundens finansielle situasjon og investeringsmål. Alle kunder, både eksisterende og nye, deles også inn i klasser som gjenspeiler deres profiler i markedet.

De fleste kunder blir klassifisert som «ikke-profesjonelle kunder». Banker, foretak og personer som har som hovedvirksomhet å handle med finansielle instrumenter blir klassifisert som «profesjonelle kunder», mens foretak og banker som ikke krever beskyttelse får merkelappen «kvalifiserte motparter».

Kunder som klassifiseres som «ikke-profesjonelle» har den høyeste graden av beskyttelse. Kunnskaps- og erfaringsnivået på samtlige ikke-profesjonelle kunder testes. Slik kan vi hindre handler i produkter som kunden ikke forstår.

Økte krav til kundene
Det nye rammeverket medfører også økte informasjonskrav til den enkelte sparer. Det innføres et krav til kundeavtale med alle private investorer. Når kunder mottar informasjon om et nytt finansielt instrument, må det gjennomføres en egnethetstest. Dette krever at den enkelte kunde må svare på spørsmål om kunnskap og erfaring før en handel med produktet kan gjennomføres.

God finansiell rådgiving handler om å forstå kundenes behov og forventninger. Denne høsten vil bransjens krav til seg selv øke. Med økt kompetanse vil kunden føle seg enda tryggere på investeringene som blir gjort. Vi er avhengige av denne tilliten fra kunden som nå får enda bedre råd.

Kjemper for boligdrømmen

Av Simen Mørdre - 18.sep.2007 @ 15:21 - Kommentér

Da vi gikk inn i sommerferien var det knapt noen utenfor det amerikanske obligasjonsmarkedet som visste hva begrepet «subprime» betydde. I høst har subprime vært på de flestes lepper.

 

For mange amerikanere forsvinner nå drømmen om et eget hus. De klarer ikke lenger å betjene avdragene på sine huslån. De er i en situasjon hvor de trolig må flytte ut av det altfor kostbare huset og inn i en sosialbolig.


Kanskje så mange som en million amerikanere kjemper nå om å få beholde huset de har kjøpt. I kjølvannet av de personlige tragediene, med økt gjeld og manglende betalingsevne, har det oppstått en økonomisk nedgangstrend som truer med å dra med seg hele verdensøkonomien. Det er fordi amerikanske hypotekbanker og regionsbanker ikke bare har gitt altfor store lån til låntagere med liten betalingsevne, men disse lånene er så blitt pakket inn og solgt videre i kapitalmarkedet til banker og forsikringsselskaper i Europa og i Asia.

Ettersom utlendingene ikke forsto hvem de amerikanske bankene hadde gitt lånene til forventet de seg høy avkastning. Nå viser det seg at risikoen forbundet med de amerikanske subprime-lånene er mye større enn de fleste trodde bare for noen måneder siden.


Ser etter konkurskandidater
I en globalisert verden tar det ikke lang tid fra en krise utløses på andre siden av Atlanterhavet til den slår inn over det europeiske kapitalmarkedet. Nå sitter kredittekspertene i bankene og lurer på hvem av motpartene som har for mange amerikanske risikolån i bøkene sine, og dermed er konkurskandidater. Tilliten er borte, og angsten rir finansmarkedene.


Konsekvensene er forferdelige. Ettersom bankene nå frykter risiko, vegrer de seg for å yte lån til privatpersoner og selskaper. Derfor blir det dyrere for foretak å hente friske penger til nye investeringer i produkter, fabrikker og arbeidsplasser. For privatpersoner blir lån til hus, biler og andre konsumgoder dyrere. Dermed står vi i fare for at investeringer og konsum faller, noe som betyr at den økonomiske veksten får seg en knekk. Det som begynte som et huslånsproblem i regnskapene til amerikanske regionalbanker kan ende opp med dra med seg hele verdensøkonomien ned.


Børsene faller
De siste månedene har vi daglig blitt møtt med meldinger om børser som faller kraftig, for så å stige nesten like mye neste dag. Vi hører at sentralbankene pumper likviditet inn i banker med store problemlån, og toneangivende sentralbanker har enten senket rentene, eller ikke satt opp rentene, slik markedet trodde for kort tid siden. Noen eksperter mener situasjonen ikke er så dramatisk, og anbefaler å ha is i magen, mens andre forståsegpåere tror dette bare er begynnelsen på en lang og fæl nedtur. Hvor det ender er det nok ingen som vet, som vanlig.


Egg og investeringer

Men når vi plasserer sparepengene inn i kapitalmarkedene må vi huske på at det lureste er å spre pengene i mange investeringsalternativer. På finansspråket heter det diversifisering. En metafor som ofte brukes i denne sammenhengen er at man skal unngå å plassere alle eggene i én kurv. Eggene ligger tryggere i mange kurver. Hva har investeringer og egg til felles? Stikkordet er risiko. Med eggene er det enkelt: Man ønsker å unngå knuste egg. Med investeringer er risikoen knyttet til usikkerheten for hvilken avkastning man oppnår i en gitt periode. Avkastningen svinger. Den kan svinge mye i en aktivaklasse og lite i et annet aktiva, og allikevel kan avkastningen i perioden være identisk for de to. Videre kan den ene investeringen stige i verdi mens den andre faller i en gitt periode. Da er de ikke korrelerte. For å redusere risikoen prøver man å finne aktivaklasser som beveger seg i motsatt retning: de danser i utakt. Da oppnår man at den samlede investeringsporteføljen svinger mindre, og dermed har lavere risiko. Noen investeringer er rentefølsomme, andre er mer råvareprisfølsomme og så videre.

Populære aksjefond
Aksjefond er blitt en populær spareform de siste 20 årene fordi de gir ikke-proffe sparere muligheten til å være i aksjemarkedet med mye lavere risiko enn om de skulle være direkte investert i et fåtall selskaper. Gjennom aksjefond er spareren bedre diversifisert. De siste årene er i tillegg flere alternative investeringsformer blitt introdusert for vanlige sparere. Dette er investeringer som tidligere var forbeholdt de rikeste, eller for institusjonelle investorer med avanserte strategier for å plassere midlene. De nye alternativene er investeringer i eiendomsfond, private equity, hedgefond, shipping, og det siste i rekken er infrastrukturfond. Slike alternative og avanserte investeringer har vokst i popularitet hos den jevne sparer de senere årene. Det har bidratt til at flere sparere nå nyter godt av en mye bedre spredning av risikoen i sine porteføljer, og det gjør de bedre rustet til å møte de rufsete finansmarkedene vi nå er inne i.


Takk for all støtte

Av Simen Mørdre - 19.jun.2007 @ 08:27 - Kommentér
Hei alle sammen

Nå er jeg vel tilbake fra Nepal og Mount Everest, fortsatt noen kilo lettere og mange opplevelser rikere.

Da det var teknologisk mulig, leste jeg alle hyggelige meldinger og hilsener som dere la inn på bloggen min. Jeg fikk dessverre ikke mulighet til å fortløpende svare på alle meldingene som kom inn, men støtten jeg fikk gav meg energi på veien.

Denne ekspedisjonen er noe av det tøffeste jeg har vært med på; fjellet var større enn jeg hadde forestilt meg! Det var derfor utrolig gøy å få meldinger fra så mange hold; veldige flinke klatrekollegaer, venner, nær familie, fettere og kusiner, kollegaer, andre næringslivsledere, osv.

Det var fint å komme tilbake til familien og på jobb, og ekstra gøy med tanke på at Acta har gjort det bra i det siste. Nå venter nye utfordringer både profesjonelt og privat. Acta søker stadig å levere bedre resultat for kundene, og jeg har begynt å drømme om K2.

Ha en fin sommer, alle sammen!

Årets første nordmann på Everest

Av Simen Mørdre - 18.mai.2007 @ 14:23 - Kommentér
Hei


Så er jobben gjort. Beklager å ikke ha sendt dere noe før, men det har vært litt komplikasjoner. 8.850 meter krevende fjell er besteget, og jeg kan nesten ikke fatte det.

Bildet viser Acta-vimpelen på toppen. Bildet ble tatt cirka 04.00 -04.15 den 16. mai.

Jeg/vi var de første nordmennene på toppen i år!

image9

Vi startet tidlig og som du ser var det fremdeles mørkt da vi kom frem. Det betyr at all klatringen foregikk i mørket.

Det gjorde det mer vanskelig selv om vi hadde hodelykter. Vi startet kl. 21.00 dagen før. I tillegg fikk vi mye snø, noe gjorde det svært krevende å brøyte vei.


Det er første gangen at en diabetiker som meg har besteget den slitsomme nordsiden av fjellet, og dette er nok hovedgrunnen til at jeg ble så sliten. Noe skjedde på slutten der som gjorde at jeg brukte for mye krefter. Har aldri vært så tom og så nede i kjelleren. Føler meg bedre nå.


Actas flagg flagrer nå i vinden på Mount Everest.

 

LES OGSÅ:

Snart begynner toppturen
Venter på været
Overnattet på 7500 moh
I fin form på 7000 meter
Avansert på 6400 moh
Blir testet til topps
Høydesyk i Himalaya
På vei til basecamp
Direkte fra Himalaya


Snart begynner toppturen

Av Simen Mørdre - 14.mai.2007 @ 09:49 - Kommentér
Nå er vi tilbake i Advanced Base Camp på 6.400 meter over havet og venter på godt vær.

Akkurat nå raser det sterk vind i høyden. I tillegg er det snøfall på over 1 fot så det er vanskelig å prøve på noe.

Toppen før 17. mai
Slik det ser ut, går vi opp til Leir 1 på 7.000 meter 12. eller 13.mai. Deretter går ferden videre til leir 2 på 7.800 m, leir 3 på 8.300 meter og et sannsynlig toppforsøk 16.mai.

image8

Alt står bra til. Helsa har vært god og akklimatiseringen går etter planen. Mange sliter og kommer kanskje aldri opp. Verden er urettferdig der noen klarer seg bra, mens andre hele tiden må bakke.

Savner hverdagen
Vi er liten og kompakt gruppe som jeg tror skal klare seg bra der oppe.

I mellomtiden er det mye venting, og da er det ikke fritt for at tankene av og til går hjemover. Det er egentlig ok at man virkelig savner hverdagen noen ganger.


Venter på været

Av Simen Mørdre - 07.mai.2007 @ 12:24 - Kommentér
Etter å ha overnattet på 7500 meter er det lett å være her nede på Base Camp. Nå kan vi jogge rundt uten problemer. Min gruppe er spredd utover fjellet. De som ble høydesyke i begynnelsen av turen prøver nå å gå opp til Advanced Base Camp - og lenger opp - for å venne seg til høyden, slik vi har gjort.

Men nå er været dårligere, og det har snødd en del.

Må amputere
En franskmann og jeg sitter pakket og klare med blodet fullt av oksygen. Vi venter på at været skal bli bra nok til å starte oppstigningen til toppen. Værvarselet får vi fra Sveits.

image7
MMS-foto: Simen Mørdre

Det er kalt på toppen. Cirka 30 minusgrader. Det kom nylig et par kazakhstanere ned fra toppen med stygge forfrysninger. De må trolig amputere.

Hemmlighetskremmeri
I går spiste vi lunsj hos den store kinesiske gruppen som skal opp med den olympiske ilden. De er veldig hemmelighetsfulle.

De sier de venter på en dato for når de kan gå opp. Datoen bestemmer den kinesiske regjeringen. Hvilken dato, og hvorfor nettopp den datoen velges, ville de ikke si noe om.

Men det er jo galskap.

Det er først og fremst været som bør avgjøre når man skal gå opp.

Overnattet på 7500 moh

Av Simen Mørdre - 04.mai.2007 @ 10:08 - Kommentér
Her oppe går det fint og etter planen for oss. Vi kom ned fra overnatting på 7.500 m i går kveld.

Ikke denne karen!

Alt har gått bra ,selv om vi merker den tynne luften. Mange sliter og må gå ned for å hvile. Ikke denne karen!

Nå skal vi gå ned til Base Camp og hvile i fire-fem dager. Etter dette er vi i prinsippet klare til å bestige Mount Everest.

Toppforsøk
Været er for tiden ikke så bra, men det skal se bedre ut etter 10. mai. Regner med at vi gjør oss klar til et toppforsøk mellom 10 - 20. mai, litt avhengig av været.

Hadde vært moro å heve ACTA-flagget på toppen av dette 8.850 meter høye monsteret. Fjellet er kjempestort!

LES OGSÅ:

I fin form på 7000 meter
Avansert på 6400 moh
Blir testet til topps
Høydesyk i Himalaya
På vei til basecamp
Direkte fra Himalaya

I fin form på 7000 moh

Av Simen Mørdre - 30.apr.2007 @ 09:19 - Kommentér
En liten oppdatering fra Himalaya.

Mange blir forresten syke av høyden og må ned for å hvile, men for min del følger jeg planen. Er ydmyk på at ting kan snu seg fort.

Overnattet på 7000 meter
Har nå vært oppe på 7000 meter over havet sammen med de to andre som henger med. Overnattet der oppe. Det gikk fint, men en god blanding av søvn og vake ble det.

Kombinasjonen av minus 20 grader og tynn luft gjør at du ikke sover optimalt.

Venter på været
Neste steg er om 2-3 dager. Da går vi først opp til 7000 meter igjen, overnatter for så å prøve oss opp mot 7500. Går det bra, overnatter vi på 7500 meter for dagen etter å gå ned til Advanced Base Camp.

Deretter går vi helt ned til Base Camp for å hvile litt og deretter venter vi faktisk bare på gode værmeldinger for et toppforsøk. Litt rart at vi allerede er der.

Rapporterer mer når jeg er tilbake fra neste tur.

LES OGSÅ:

Avansert på 6400 meter
Blir testet til topps
Høydesyk i Himalaya
På vei til basecamp
Direkte fra Himalaya


Avansert på 6400 moh

Av Simen Mørdre - 23.apr.2007 @ 13:52 - Kommentér
I går kveld kom vi frem til Advanced Base Camp på 6.400 meter etter to relativt slitsomme dager med marsjer på rundt 12-13 kilometer.

Kjenner høyden
Man kjenner høyden når man stiger 1.200 meter på to dager, men dette er som forventet. Klarer meg bra og begynner å bli mer og mer klar for de store veggene som venter oss.

Advanced Base Camp er et fantastisk sted med toppen på Everest ruvende rett over hodene på oss. Ruten videre er også synlig. Vi kan også se en rekke andre fantastiske topper, f.eks. Makalu - et av de andre fjellene i 8.000-metersklubben.

image6

MMS-foto: Simen Mørdre

Flere sliter
Parallelt med den fysiske fremdriften, pågår det et lite drama for noen av gruppens medlemmer.

Roman fra Sveits dro hjem samme dag som vi startet fra Base Camp. Lionel fra Frankrike har fatt et halsonde og matte snu halvveis til ABC, og tyske Volker dro ned etter lunsj i dag.

Det er nok både kropp og sjel som sliter nå når vi nærmer oss hovedkapittelet i historien. Til syvende og sist er det ikke barnemat å klatre på det store fjellet. Håper at Lionel og Volker kommer tilbake.

Hviler
Regner med at vi som er igjen hviler minst to dager før vi beveger oss opp mot North Cole (leir 1) på 7.000 meter.

Det er mulig at vi også prøver oss opp mot 7.500, men det er fortsatt usikkert.

Skriver mer nå jeg er tilbake fra neste luftetur.


Himalaya-hilsener fra Simen

 

LES OGSÅ:

Blir testet til topps
Høydesyk i Himalaya
På vei til basecamp
Direkte fra Himalaya

Blir testet til topps

Av Simen Mørdre - 19.apr.2007 @ 10:33 - Kommentér

Vi har nå vært i Base Camp i fem dager. Base camp ligger på 5.200 meter. Været har vært bra og vi titter opp på fjellet hver dag.

Tur mot høydesyke
Tiden går mest til forberedelser av utstyr og akklimatisering. Kroppen kan leve opp til 5.500 meter, men trenger tid på å bygge opp nok røde blodceller. Jeg har selv gått fire turer. Tur 1 opp til 5.300, tur 2 opp til 5.500, tur 3 opp til 5.800 og i dag opp til en topp på 6.050 moh.

Alt fungerer bra selv om to av gruppens medlemmer har hatt høydesyke.

Tester klatrere
Ellers har vi møtt flere greie norske turfolk.

Det er to grupper av klatrere og trekkere her. Odd Harald Hauge og Cato Zahl Pedersen som jeg kjenner fra før, og noen andre fra Hamar. Ellers er legestudent Lars Oma Erichsrud her. Lars gjør en feltstudie for forskningsgruppen ved NTNU, under tittelen «Himalayan Medical Expedition». I samarbeid med University College London (UCL) skal han samle inn genetiske prøver fra klatrere fra nordsiden av Mount Everest. Vi har latt oss teste av ham.


image5

MMS-foto: Simen Mørdre

I overmorgen beveger vi oss mot ABC-camp på 6.400. Den ligger 25 kilometer inn i fjellet, og vi trenger to dager dit. Går alt bra, klatrer vi også opp til Camp 1 på cirka 7000 meter. Deretter er det retur til Base Camp og ny venting.

Blir nok ikke tilgjengelig i denne perioden.

Savner Norge
Selv om alt går bra, savner jeg familie, venner og mine kolleger i Acta.

Jeg er lykkelig over at jeg får anledning til å gjøre denne turen.


LES OGSÅ:
Høydesyk i Himalaya
På vei til basecamp
Direkte fra Himalaya


Høydesyk i Himalaya

Av Simen Mørdre - 17.apr.2007 @ 14:03 - Kommentér

En liten rapport fra Himalaya.

Akklimatiserer bra med turer opp til 5800 meter. Formen er god. Det er mye venting. Vi må bli her en stund for å gi kroppen tid til å produsere røde blodlegemer.

To med høydesyke
To personer i gruppen har fått høydesyke og må ned midlertidig. Går selv mot Leir 1 på 6400 meter 20. april.

image3
MMS-foto: Simen Mørdre.

OL-ild til topps?
Det er en kinesisk gruppe på 70 personer her. De skal teste muligheten for å bringe den olympiske ilden opp til toppen av Mount Everest. Dersom det går, skal ilden tennes der oppe under OL i Peking neste år.

På grunn av kineserne er det bedre mobilforhold her enn normalt. Det er mulig å ringe på dagtid. Men mailen er det stor kamp om.

Jeg sender et MMS-bilde fra mobilen.


image4

MMS-foto: Simen Mørdre

LES OGSÅ:
På vei til basecamp
Direkte fra Himalaya


På vei til basecamp

Av Simen Mørdre - 12.apr.2007 @ 13:36 - Kommentér
Hei!

Skriver en liten løypemelding på vei inn mot fjellet. Har ankommet siste overnattingsted - Tingri.

Så Mount Everest for første gang i dag, Det var veldig mektig.

image2
Her er Acta-sjef Simen Mørdre på toppen av Gasherbrum II. Nå står Mt. Everst for tur. (Foto: Bjørn Arne Evensen)

LES MER: Direkte fra Himalaya

Alt har gått etter planen til nå. Etter tre dager i Katmandu, fløy vi over til Lhasa i Tibet. Etter nye tre dager med sight seeing med mer der, er vi nå på vei med jeep inn mot base camp. Ankommer etter planen der fredag 13. april. Lang og humpete kjøretur!

Gruppen virker bra med til nå. Fem klatrere fra Sveits, Tyskland, Frankrike og Norge (meg). Senere vil ytterligere fem klatrere fra USA og Frankrike slutte seg til gruppen.

Er i basecamp til lunsj i morgen. Prøver ny kontakt derfra.

Direkte fra Himalaya

Av Simen Mørdre - 12.apr.2007 @ 13:32 - Kommentér
Acta-sjef Simen Mørdre er på vei opp til verdens høyeste fjell. Klatringen til topps av Mount Everest kan du følge her på NA24-bloggen.

LES MER: Acta-sjefen klatrer til topps

4. april reiste han til Nepal med mål om å nå toppen av verdens høyeste fjell, Mount Everest. Han har tatt to måneders permisjon for å bestige fjellet. Investeringsdirektør Geir Inge Solberg tar over sjefrollen mens Mørdre er på fjelltur.

Mørdre skal bestige nordsiden av det enorme fjellet sammen med et sveitsisk lag. Neste år skal han bestige K2, som er verdens nest høyeste fjell.

- Jeg er spent på turen, siden jeg har blitt i dårlig form etter at jeg begynte i Acta, sier han og ler i det NA24 møter fjellmannen på en kafé i Oslo.

Mørdre har tidligere besteget nabofjellet til K2, Gasher Brom II i Pakistan.

106 milliarder i fri flyt

Av Simen Mørdre - 14.mar.2007 @ 12:19 - Kommentér

Mange er blitt usikre på hva de skal gjøre med livrenteavtalene og med den individuelle pensjonssparingen (ipa) etter at regjeringen fjernet skattefordelene. Totalt er det snakk om 106 milliarder kroner som er i fri flyt.

Regjeringens beslutning betyr i praksis at livrenter og ipa er avviklet som pensjonsmotivert spareform.

Finansdepartementets overgangsregler betyr:

  • Dersom innestående midler på ipa-kontrakten utgjorde mindre enn 1,5 ganger folketrygdens grunnbeløp den 31.12.2006 (dvs. kr. 94.338) gir overgangsreglene rett til å få utbetalt innestående beløp. Ipa-kontrakten vil da bli avsluttet.
  • Utbetalinger fra ipa-kontrakter beskattes som pensjonsinntekt. Det innebærer at utbetalingen er skattepliktig som alminnelig inntekt og som personinntekt.
  • Fra og med 1. januar 2007 til og med 2010 kan man gjenkjøpe livrenter uten ekstrabeskatning. Straffeskatt ved gjenkjøp gjeninnføres fra og med inntektsåret 2011, men reduseres til 3,5 prosent.

Etter at disse endringene er gjennomført, er Norge et av få land i Europa uten konkrete insentiver for skattemotivert pensjonssparing.  Når man i tillegg vet at folketrygden er betydelig underfinansiert, og hvor fremtidige forpliktelser langt overstiger de innbetalinger som er gjort, er det vanskelig å finne fornuftige motiv for de endringer som er gjennomført i livrenter og ipa. Skulle man forsøke å lete etter forklaringer eller motiv til de endringer som nå er gjennomført, så kan det tenkes at disse endringene ble gjennomført fordi man ønsker å komme til livs muligheten for redusert formuesskatt.  Om dette var motivet for fjerning av blant annet livrenter, er problemet med en slik logikk at man ikke er i nærheten av oppnå den ønskede effekt.


Både ipa og livrenter har vært et positivt insentiv for den jevne pensjonssparer.  Dette har ikke vært en spareform som har blitt brukt av de aller rikeste i samfunnet for å redusere formuesbeskatningen. Det er naturlig å tro at de rikeste har andre og mer avanserte former for lovlig reduksjon av formuesbeskatningen.


Det eneste konkrete resultatet av de ovennevnte endringer, ser ut til å være en generell usikkerhet blant kundene for egen forutsigbarhet i forholdt til fremtidig sparing. 


Hva skal man gjøre med den individuelle pensjonssparingen etter regelendringene? Når det gjelder ipa, er spareformen avviklet.  De som har ipa-kontrakter under 94.338 kroner (ved siste årsskifte) kan kreve beløpet utbetalt før bindingstidens utløp. Hva som er et godt råd avhenger her av kundens individuelle situasjon. Det beste rådet vil være å ta kontakt med en rådgiver slik at man får en helhetlig vurdering av den økonomiske situasjonen.


Når det gjelder livrenter er de viktigste forutsetningene for spareformen borte med endringene som nå er innført. For de aller fleste kunder vil det være et godt råd å flytte disse pengene først som sist, men for noen vil gevinstbeskatningen gjøre det mindre attraktivt å flytte midlene ut av livrenteavtalen.


Hvis kunden fortsatt har samme formål med pengene som man hadde den gangen man gikk inn i sparing gjennom livrente, kan det være lurt å flytte pengene over til gode eiendomsprosjekter.


Beskytt forbrukeren

Av Simen Mørdre - 09.jan.2007 @ 12:56 - Kommentér
Markedsøkonomiens regler må først og fremst tjene forbrukerne. Det er dessverre ikke alltid tilfellet.

Drevne politikere vet at de kan skape seg et navn ved å tale forbrukernes sak. Forbrukerbeskyttelse er derfor blitt et vekstområde innen politikken. Men noen ganger kan overivrige politikere gå litt for langt, til forbrukernes fortvilelse.  


Når den berømte fjellklatreren Reinhold Messner fra Sør-Tyrol drar på ekspedisjon tar han alltid med Viba fruktenergipakker. I sin tid ble Vibas fruktenergi utviklet for toppidrettsutøvere i det tidligere DDR, ifølge det tyske magasinet Wirtschafts Woche. Neste gang Messner drar på tur må han klare seg uten Viba-pakkene. EUs forbrukerbeskyttere har sørget for at Viba må slutte med dette produktet ettersom det inneholder for mye sukker. At det er sunt fruktsukker det handler om får ikke hjelpe.

 

Sånn kan det gå når pr-kåte politikere og byråkrater skal beskytte forbrukerne. I mange tilfeller skades den som skal beskyttes, forbrukeren, gjennom unødvendig dyre produkter, lavere kvalitet og begrenset utvalg.

Mange ganger kan det være bedre å stole på folks sunne fornuft, og at konkurranse mellom tilbyderne sørger for at produktene vi tilbys er trygge og gode. I stedet for å tvinge strenge og firkantede regler på kunder og produsenter.  


Regulert bankkrise
Av alle næringer er finanssektoren den strengest og mest regulerte. Begrunnelsen er at en effektiv finanssektor er nødvendig for at alle andre sektorer i økonomien skal fungere effektivt. Dersom folk mister tilliten til finanssektoren, får det store negative konsekvenser for landets økonomi.

 

Rundt 1990 opplevde vi en nær kollaps i det norske banksystemet, på tross av at bankvesenet var meget strengt regulert, også den gang. Redningstiltakene som ble iverksatt etter bankkrisen resulterte blant annet i at staten ble en dominerende eier i de tre største forretningsbankene - DnB, Kredittkassen og Fokus Bank. Krise opplevde også svenske, amerikanske og andre lands banker på den tiden. Disse landene hadde også en strengt regulert banksektor.

 

Lærdommen av bankkrisene kunne være at mange og strenge regler ikke nødvendigvis borger for høy kvalitet på regelverket. Det er ingen garanti for at regelverket løser de oppgavene det er satt til å løse.

 

Regelløse veier
Det finnes de som går så langt som å stille spørsmålet om vi overhodet behøver alle disse reglene. Kan vi ikke bare overlate til bankene og forsikringsselskapene å regulere seg selv, spør representanter fra tenketanken Cato Institute.

 

Noen våger faktisk å ta skrittet helt ut. Dagbladet hadde 21. november en interessant sak som avisen hadde sakset fra tyske Der Spiegel. Flere europeiske byer er nå med på et EU-prosjekt der trafikkregler og -skilt fjernes fra gatene. Drømmen er gater uten påbud og forbud, der bilister og fotgjengere omgås fritt. «Vennlige tegn, nikk med hodet og øyekontakt skal erstatte forbud, påbud og skilt», skriver Dagbladet/Der Spiegel.

 

Menneskenes evne til å ta ansvar forsvinner når vi må følge regler og påbud, mener nederlenderen Hans Mondermann som står bak prosjektet. I Tyskland må man forholde seg til 648 gyldige trafikkskilt. 20 millioner skilt er spredt rundt i tyske gater og veier. «Utrygt er trygt» heter det i kampanjen, som allerede er innført i byene Bohmte i Tyskland med 13.500 innbyggere og Drachten i Nederland med 45.000 mennesker. Bilene kjører på brostein, syklister gjør signal med armene når de skal svinge og bilister gjør tegn med hender, nikker og vinker for å vise medtrafikantene hvordan de skal kjøre. De har bare to regler: «vikeplikt for høyre» og «står du i veien for noen, blir du tauet bort». Men fungerer det? Ifølge Der Spiegel er det en suksess, og antallet ulykker har visstnok sunket dramatisk.

 

Det akademiske begrepet moralsk risiko beskriver sjansen for at vi mennesker endrer atferd når noen – eksempelvis staten – sier den overtar ansvaret når vi selv ikke er aktsomme i våre handlinger. Vi mennesker er – heldigvis – tilpasningsdyktige vesener. Hvorfor skal vi kaste bort tid på å samle informasjon om hvilke finansinstitusjoner som er gode, evaluere denne informasjonen og så videre, når staten likevel tar regningen for våre tabber?

 

Kost-nytte
Jeg sier ikke at alle reguleringer i finansmarkedene bør fjernes, selv om det absolutt er mulig å se for seg velfungerende finansmarkeder frie for regulering fra myndighetenes side. Det kan være en nyttig filosofisk betraktning, som vi kan ha i bakhodet når vi diskuterer reguleringer. Reguleringer av finanssektoren er nok kommet for å bli, og det blir trolig enda flere reguleringer å forholde seg til i fremtiden.

 

I disse dager arbeider Kredittilsynet og Finansdepartementet med nye regler for investeringsrådgivningsbransjen. Mange av de nye reglene er initiert gjennom EUs arbeid med å innføre det såkalte MiFID-direktivet (Markets in Financial Investments Directive), som blant annet skal regulere investeringsrådgivningstjenestene. Det er viktig at politikere og myndigheter med regulerings- og kontrollfunksjoner ikke blir for ivrige i sin streben etter å sikre forbrukerne.

 

Reguleringer er ikke uten kostnader. Når man innfører – eller skjerper – regelverk fører det til økte kostnader, som forbrukeren må betale. Derfor er det en fordel om nytten av nye reguleringer mer enn dekker disse kostnadene. Nytten består i at regulering og tilsyn bidrar til at forbrukeren får korrekt og tilstrekkelig informasjon, slik at man forstår risikoen ved de valg man tar.

 

Strengere regler - mindre konkurranse
Nytten består i at regulering og tilsyn bidrar til at forbrukeren får korrekt og tilstrekkelig informasjon, slik at man forstår risikoen ved de valg man tar.


Men det er ikke nødvendigvis slik at et prospekt på over 120 sider bidrar til å øke forståelsen for hvilken risiko man inngår ved valg av investeringsprodukt.


Strengere regler fører til mindre konkurranse i vår bransje. Men det er slett ikke sikkert forbrukeren – i dette tilfellet den jevne sparer – tjener på det.


Første innlegg

Av Simen Mørdre - 05.jan.2007 @ 15:46 - Kommentér

Velkommen til min blogg!


Simen Mørdre

Simen Mørdre er administrerende direktør i Acta Holding. Han er født i 1965, og er siviløkonom fra Handelshøyskolen BI, der han ble uteksaminert i 1989. Han startet sin karriere i Orklas Merkevaredivisjon hvor han først arbeidet som Brand Manager i Helly Hansen, deretter som markedssjef i Stabburet og til slutt som markedsdirektør i Bakers. Han har også fått faglig påfyll på Orklas merkevareskole. Etter dette arbeidet han som markedsdirektør i Skeidar i to år før han ble tilsatt som sjef for DnB og Postbanken på Østlandet. I DnB fikk han siden ansvar for divisjonen som har ansvar for de velstående kundene. Det siste året før Mørdre kom til Acta arbeidet han som Partner i konsulentselskapet Korn/Ferry International.

februar 2008
ma ti on to fr
        1 2 3
4 5 6 7 8 9 10
11 12
13
14 15 16 17
18 19 20 21 22 23 24
25 26 27 28 29    
             
hits